Dansen gjennom skuggeheimen

Aksel Waldemar Johannessen ble født i 1880 og vokste opp på Kampen; et arbeiderstrøk i det gamle Kristiania. Etter utannelse ved Den Kongelige Tegneskole i Kristiania og fire år som treskjærer i Gjøvik, ble Johannessen Det Norske Teatrets første kostymesjef. Her kom han i kontakt med "den nasjonale rørsla" og dens åndelige ledere, Arne og Hulda Garborg. Gjennom Hulda fattet Johannessen interesse for bunadstradisjoner og sammen med hustruen Anna stiftet de Heimen Husflid i 1912.

Samtidig malte Johannessen også flere malerier med samfunnsrealistiske motiver. Drivkraften var å bearbeide egne følelser og kommentere hva han oppfattet som urettferdigheter og skjevheter i samfunnet.

Johannessen hadde i perioder store alkoholproblemer. En høstdag i 1922 ble han funnet ille tilredt i en rennestein. Etter et kort opphold på Ullevål sykehus, døde han og etterlot seg en kreftsyk hustru og to mindreårige døtre.

Vinteren 1922-23, ble det arrangert en debut- og minneutstilling hos Blomqvist Kunsthandel i Kristiania. Mottakelsen var blandet, men kunstkritiker Jappe Nilssen, Edvard Munch og Gustav Vigeland ga anerkjennende kritikk. Like etter utstillingen døde Johannessens hustru. Bildene ble deretter beslaglagt av Overformynderiet, og de var med det ute av kunsthistorien i lang tid.

I 1990 kom Haakon Mehren over en del bilder av Johannessen. Dette ble begynnelsen på et omfattende arbeid som munnet ut i Mehrens bok Aksel Waldemar Johannessen. Vår glemte maler (1992). Som en del av prosjektet rekonstruerte Mehren den tidligere utstillingen hos Blomqvist Kunsthadel i 1992. Utstillingen gikk videre til museer i Skien, Stavanger og Bergen, for så å bli vist i Italia, Østerrike og Tyskland. Over 200 000 besøkende så utstillingen.

I 2007 viste Arnulf Øverlands galleri i Kristiansun en ny Johannessen-utstilling. Denv vakte oppsikt, og ble deretter overført til Blomqvist Kunsthandel.

Kistefos-Museet viser høsten 2007 utstillingen "Dansen gjennom skuggeheimen". I tillegg til bilder fra nevnte utstillinger, vises også bilder som aldri før har vært utstilt. Bildene eies av Christen Sveaas og familien Haakon Mehren.

Motivene i Aksel Waldemar Johannessens kunst er hentet fra arbeiderklassens hverdag rundt 1915. Han forteller om tømmerfløternr, de marsjerende industriarbeiderne og deres kvinner. Han var venn med tiggere, gategutter og prostituerte og forstod deres vanskelige livssituasjon. han kjente deres skjebner slik han selv kjente alkoholens forbannelser - mange av billedmotivene er som tatt ut av bøkene til Oskar Braaten.

Arbeiderdikteren Kristofer Uppdals hovedverk Dansen gjennom skuggeheimen (1911-1924) skildrer også brytningene mellom bondesamfunnet og industrisamfunnet. Uppdal var Johannessens beste venn og svirebror. De to var åndelige tvillingsjeler og arbeiderklassens kunstneriske genier, men gikk begge til grunne da tiden ikke var moden for deres store prosjekter.

I johannessens samtid var det på Kistefoss et levende industrimiljø, hvor mange av de drama han skildrer også utfoldet seg. I 1930-årene var Kistefos Træsliberi sterkt berørt av Randsfjordkonflikten, som befestet Jevnaker som "Opplands røde hjørne". Aksel Waldemar Johannessens motivverden har en dyp klangbunn her på Kistefoss.