Arbeiderne på Kistefos

Mange av arbeiderne ved Kistefos bodde rimelig i fabrikkens hus og hadde gjerne et jordstykke for å dyrke poteter og grønnsaker. "Råta-kubb" som ble vraket i produksjonen var utmerket til brensel i ovnene. Men man bodde trangt, som i den såkalte "Boligen" på Kistefoss hvor hver leilighet besto av kjøkken og stue, samt et lite kammers i noen av dem. Med fire-fem barn måtte en re opp et leie hvor det passet, og som regel måtte to og to ligge sammen. Vann til husholdningen ble pumpet opp fra Randselva, og måtte hentes i et stort kar nede på gårdsplassen.

Fra starten var arbeidsdagen 12 timer i to skift. Senere ble det 8 timers arbeidsdag og tre skift. Kistefos hadde en solid arbeidsstokk og i flere tilfeller fulgte sønnen i farens fotspor. Mange av arbeiderne ble tildelt medalje for 30 og 50 års tjeneste i fabrikken. I 1895 tok konsul Anders Sveaas initiativet til å opprette et fond hvor rentene skulle anvendes til pensjoner og understøttelse for velfortjente arbeidere og funksjonærer eller deres etterlatte. I 1927 utløste skogsarbeiderne i Randsfjord-distriktet en streik som skulle vare helt fram til 1935. Randsfjordkonflikten ble en av de lengste og hardeste i landets historie. I 1932 startet den første av to sympatistreiker på Kistefos Træsliberi. Konflikten endte i arbeidsretten med full seier til skogsarbeiderne. Kravene som ble innfridd var tariffestet arbeid og lønn - slik de fleste hadde oppnådd i Norge på den tiden.