En manns drømmer og visjoner

Grunnleggeren av Kistefos Træsliberi, konsul Anders Sveaas (1840-1917), var en typisk gründer, visjonær og hadde utpreget forretningssans. Han deltok i flere norske og utenlandske foretak og gjorde forretninger med så fjerne steder som Australia og Sør-Amerika. I 1887/88 så han mulighetene ved Kistefossen i Randselva på Jevnaker. Han kjøpte fallrettighetene og stiftet A/S Kistefos Træsliberi i 1889 med seg selv som hovedinteressent. Allerede etter ett år startet sliperiet driften og den fortsatte til 1955.

Som et resultat av uenighet innen Sveaas-familien ble selskapet i 1985 solgt til nabobedriften A/S Viul Tresliperi som på den tiden var et datterselskap av Bergen Bank.I 1991 ble kraftstasjonene solgt ut av selskapet til kommunale kraftverk. 85 % av aksjene i A/S Kistefos Træsliberi ble så i 1993 solgt til Christen Sveaas, grunnleggerens sønnesønn, som nå eier selskapet sammen med et 30-talls medaksjonærer.

A/S Kistefos Træsliberi eier foruten store skogeiendommer også tomteområder på Kistefoss med de påstående gamle fabrikkbygningene som nå er museum. Selskapet forestår all restaurering og istandsettelse av bygningene.Betydelige finansinvesteringer inngår også i selskapets engasjement.

Fossen som kraftkilde

Slipeapparatene med de svære steinene ble drevet direkte av fossekraften, og kraften ble overført ved et sinnrikt system av drivremmer som gikk på kryss og tvers gjennom fabrikklokalene. Tømmeret som ble slipt kom stort sett fra egne skoger i Land og ble trukket over Randsfjorden og fløtet ned Randselva til Kistefoss.

Livet på Kistefoss

Mange av arbeiderne ved Kistefos bodde rimelig i fabrikkens hus og hadde gjerne et jordstykke for å dyrke poteter og grønnsaker. "Råta-kubb" som ble vraket i produksjonen var utmerket til brensel i ovnene. Men man bodde trangt, som i den såkalte "Boligen" på Kistefoss hvor hver leilighet besto av kjøkken og stue, samt et lite kammers i noen av dem. Med fire-fem barn måtte en re opp et leie hvor det passet, og som regel måtte to og to ligge sammen.

Vann til husholdningen ble pumpet opp fra Randselva, og måtte hentes i et stort kar nede på gårdsplassen.

Fra starten var arbeidsdagen 12 timer i to skift. Senere ble det 8 timers arbeidsdag og tre skift. Kistefos hadde en solid arbeidsstokk og i flere tilfeller fulgte sønnen i farens fotspor. Mange av arbeiderne ble tildelt medalje for 30 og 50 års tjeneste i fabrikken. I 1895 tok konsul Anders Sveaas initiativet til å opprette et fond hvor rentene skulle anvendes til pensjoner og understøttelse for velfortjente arbeidere og funksjonærer eller deres etterlatte.

I 1927 utløste skogsarbeiderne i Randsfjord-distriktet en streik som skulle vare helt fram til 1935. Rands-fjordkonflikten ble en av de lengste og hardeste i landets historie. I 1932 startet den første av to sympatistreiker på Kistefos Træsliberi. Konflikten endte i arbeidsretten med full seier til skogsarbeiderne. Kravene som ble innfridd var tariffestet arbeid og lønn - slik de fleste hadde oppnådd i Norge på den tiden.

Hva er tremasse?

Prosessen med å defibrere tømmer til trefibre ved mekanisk behandling (sliping) ble utviklet i Tyskland rundt 1840. Tremasse ble første gang produsert i 1852.

Tremasse er, på samme måte som cellulose, et halvfabrikata til fremstilling av papir og kartong, og ble i Norge hovedsakelig fremstilt av gran.

Fremstillingen av tremasse skjer ved at man presser en kubbe uten bark og bast mot en sylindrisk hurtigdreiende slipestein samtidig som det tilsettes vann (mekanisk defibrering). Denne blandingen av trefibre og vann utgjør tremasse.